Antropometiske data fra WHO

torsdag 28. februar 2008

Jeg lager små pappmodeller av noen av ideene jeg har, i størrelse 1:10. I den forbindelse er det nyttig å også ha 1:10-representasjoner av brukerne, nemlig barn i ulike aldre. WHO sine antropometiske data med gjennomsnittshøyde for barn mellom 5-19 år er nyttig når man lager pappbarn i miniatyrstørrelse og kan sikkert komme til nytte senere i prosjektet også.

Advertisements

Probes til barnefamilier

søndag 24. februar 2008

probetilblogg.jpg

Cultural probes, eller «Sonder til utfylling» som Erik Lerdahl har kalt metoden på norsk i sin bok «Slagkraft«, er nå plassert ute hos 5 barnefamilier som skal bidra med detaljer fra hverdagslivet med fokus på barn, møbler, interiør og lek over en periode på 1 uke. Gleder meg til å se resultatet!

Jeg har forsøkt å sette sammen probes som gir hele familien mulighet til å bidra. Både barn og foreldre blir bedt om å fullføre oppgaver, blant annet skal barna i familien ta bilde av sine favorittsteder i huset og tegne ideer til nye møbler, samtidig som foreldrene skriver logg om hvordan eksisterende møbler og interiør brukes i lek. Et spørreskjema hvor det skal krysses av for hvilke kvaliteter som veier tyngst når familien skal kjøpe møbler til barna er også med.

Dette er første gang jeg benytter Cultural probes i et designprosjekt. Bakgrunnen for at jeg velger å bruke denne metoden nå, er at jeg gjerne vil «være tilstede» hjemme hos barnefamilier for å se hvordan barna leker en helt vanlig hverdag, uten at jeg er en fremmed som er på besøk og påvirker situasjonen. Like mye ønsker jeg å innhente inspirasjon gjennom å danne meg et bilde av hvordan de bor, hva de liker å gjøre og så videre. Metoden resulterer dessuten gjerne i et mer personlig bidrag fra deltagerne enn jeg hadde fått gjennom observasjon eller intervju, da deltagerne blir bedt om å gi av seg selv både gjennom fotografi, tegning og tekster.

Oppgavene som barna blir bedt om å utføre er inspirert av The Mosaic Approach som jeg har skrevet om tidligere. De får kommunisere på egne premisser gjennom foto, tegninger, klipp-og-lim og med ord hvis de vil det.

De 5 utvalgte familiene bor på forskjellige steder i Norge og har alle ett eller flere barn i alderen 3-10 år. Tusen takk til dere som deltar!

Viskoelastisk skum

onsdag 20. februar 2008

…også kalt «Memory foam». Morsomt og magisk, men ikke spesielt miljøvennlig? Finnes det alternativer som gir samme effekt? Kunne vært spennende med puter i denne materialet kombinert med andre, hardere materialer.

Tankekart

mandag 18. februar 2008

tankekart.jpg 

En metode jeg ofte bruker for idegenerering er tankekart. En fin måte å assosiere fritt rundt et tema for å finne interessante innfallsvinkler. For meg er dette den metoden som fungerer absolutt best for å få overblikk og strukturere all informasjon og ideer som har kommet opp tidlig i et prosjekt. Etter at kartet er tegnet kan jeg så gå i dybden på potensielle ideer, for eksempel ved å starte med en gren på kartet eller et utvalgt stikkord. Jeg har brukt et stort ark i A2-format og assosiert rundt temaet «Møbler for lek og aktivitet» som resulterte i underkategoriene «Rollelek», «Byggeklosser», «Bygge hytte» og «Bevegelse». Kartet henger nå på veggen og fungerer som referansepunkt mens jeg skisser ideer.

Verdier

fredag 15. februar 2008

En rekke stikkord hentet fra Trollkid Eventyrmøblers visjon og forretningsplan, kombinert med stikkord fra diplomprogrammet og mine egne ønsker for hva det endelige resultatet skal uttrykke. Hvilke verdier skal møbelkonseptet kommunisere, hvordan skal barna oppleve møblene?

verdier.jpg

Følgende 4 verdier er valgt som kjerneverdier og danner utgangspunkt for videre arbeid: Enkelt, fleksibelt, eventyrlig og magisk

Situasjonsplansjer

torsdag 14. februar 2008

situasjonsplansjer.jpg 

Situasjonsplansjer er plansjer som viser situasjoner, miljøer og sammenhenger som det endelige resultatet skal forholde seg til. Jeg har laget 3 ulike, fordi barn mellom 3-10 år har forskjellige behov og interesser på de ulike alderstrinnene. Jeg har gruppert dem i 3-5 år, 5-7 år og 7-10 år. Plansjene er et resultat av input jeg har fått i løpet av researchperioden, og jeg bruker dem som inspirasjon i idearbeidet for å minne meg på de potensielle brukssituasjonene løsningen skal inn i, og hva barn på forskjellige alderstrinn er opptatt av. Metoden er beskrevet i Erik Lerdahls bok «Slagkraft».

Besøk på Møllergata SFO

onsdag 13. februar 2008

  

Omvisning og samtale med SFO-leder. Møllergata SFO har 70 barn i alderen 6-10 år. Består av 3 «baser»/oppholdsrom i tillegg til kjøkken, stillerom/samtalerom, kontor og diverse ganger/garderober/toalett.

Målet med besøket var å se på det spesielle interiøret/innemiljøet hvor det er lagt spesiell vekt på rollelek, samt å observere barn som leker.

Det ble ikke fotografert ved besøket, da fotografering av barn i barnehage- og skolesammenheng må avklares på forhånd med skriftlig godkjennelse fra foreldre for hvert enkelt barn. Jeg vurderte det slik at fotografering ikke var nødvendig for dette besøket. Bildene ovenfor er hentet fra SFO sine nettsider hos Oslo Kommune.

Kort oppsummering av refleksjonsnotat fra besøket:

De eldste barna er de roligste, noen er samlet i gangen, noen har satt på musikk og danser.

Barna sitter sjelden stille, bord og benker brukes til å klatre på.

Et av rommene er innredet spesielt for rollelek og er fylt med kulisser. Her er det en liten tømmerhytte med gress på taket, en butikkdisk, et lite hus med hage og stakittgjerde og en ettroms leilighet. Det er også en kiste med utkledningsutstyr. Mens jeg er på besøk er en jente (7-8 år) papegøye og flyr rundt med en maske på hodet, mens flere andre barn kryper rundt og jager hverandre i «hagen» utenfor det lille huset. SFO-leder forteller at kulissene ofte benyttes som noe helt annet enn det de ser ut til å forestille.

I et annet rom står et stort dukketeater med rødt forheng. Midt i rommet er det bygget en hytte med egen inngangsdør, dette er biblioteket. Jeg går inn, det er innredet med en skinnsofa og lenestoler i miniformat, og en liten «peis». Langs veggene er det hyller med bøker og Donald Duck-permer.

Vi diskuterer møbler i form av moduler uten fast funksjon. SFO-leder mener dette er bra for barn, ettersom møbler slik voksne definerer dem, ikke brukes på samme måte av barn. Yngre barn sitter sjelden stille, så sittekomfort og ergonomi er mindre viktig enn at møblene kan benyttes til å bygge hytte med eller klatre på. Det er viktig at modulene er små og enkle for barna å flytte rundt på. I ett av rommene på SFO står det mange små stoler fra IKEA. Ingen sitter på dem, og vi snubler nesten over dem når vi går inn i rommet. Stolene flyttes rundt av barna, men de sitter ikke på dem i mer enn et par minutter før de løper videre til neste aktivitet, mens stolen står igjen midt på gulvet…

Rollelek med kulisser og rekvisitter er spennende, det fikk jeg også bekreftet ved at barna virket opptatt av dette på SFO. Samtidig er kulissene på Møllergata SFO detaljerte, og det virker åpenbart hva de skal forestille. Barna virker allikevel som de benytter dem etter egen fantasi, selv om detaljer ikke er nødvendige for å skape et hus, en butikk og så videre.

SFO skiller seg fra private hjem på mange måter. Barna har store areal å boltre seg på, det er mange av dem samlet på ett sted, og de har tilgang på mange leker og lekekamerater. Det var allikevel interessant og inspirerende å se hvordan innredning kan inspirere til ulike typer lek.